
Fortelling er bilder som skapes i ditt hode og legger seg inntil dine drømmer.
NESTE:
PREMIERE:
"PENSJONIST PÅ RANDEN"
En tour de force gjennom ruinene av arbeidslivet
VIDs aula, Misjonsveien 12
11. juni 2025 kl. 11.30
AJAX:
"Live e Herligt"
Siratun, Utsira
10. april 2025 kl. 18.00
"De små armane"
HLF julemøte
Sola kulturhus
09. desember 2025
"De små armane"
Den kulturelle spasertokken Sola kommune
Desember 2025
"De små armane"
Vardheim, Randaberg
Desember 2025
Andre steder og andre fortellinger:
Palestinske eventyr
Randaberg folkebibliotek
08. oktober 2025 kl. 17.30
Mors Hemmelighet
Randaberg Folkebibliotek
28. oktober kl. 11
Elen + Ole = Sant
Hjemsøkt festival, Tungenes fyr
31. oktober 2025 kl. 18.30
Jeg er 62 år, kulturhistoriker og kunstner. Jeg har vært direktør for Norsk Barnemuseum og intendant for Stavanger kunstforening. Jeg har arbeidet sammen med ungdom på fritidsklubb. Men den jobben jeg husker best er der arbeidslivet begynte. I oppvasken på Atlantic hotel.
Jeg vil gjerne dele min formidlingsglede og undring over hvordan verden henger sammen med deg. Mine fortellinger kan ha et historisk innhold. Som historiene om min mor og far.
De kan ha et touch av det magiske sammen med det historiske. Som fortellingen om mine tippoldeforeldre Elen og Ole, Når jeg forteller Ajax historier er det den alvorlige humoren som er fokus.
I 2025, den 11. juni, får "Pensjonist på randen" premiere. En tour de force gjennom ruinene av arbeidslivet. Enda et alvorlog humorshow med fortelleren Ivar Nygaard.

Mors Hemmelighet
Min mor var frontsøster i tysk Røde Kors under 2. verdenskrig. Det fortalt hun aldri til sine sønner. Vi fikk vite det ved en tilfeldighet etter hennes død. Min far var krigsseiler. Mor sa alltid at vi måtte gå forsiktig i trappen om natten. Far kunne få dypvannsbombedrømmer. Vi visste ikke at ved hans side lå en som hadde opplevd fryktelige ting på tysk side ved frontene i Krakow og Vipeteno og etter krigen i fengsel. Dømt for landssvik. Jeg har laget en fortellerforestilling om og til henne. "Es geht alles vorüber, es geht alles vorbei, nach jedem December kommt wieder ein Mai” ...det er min mor som synger en favoritt blant tyske soldater under krigen. Stemmen er skrukkete og skjør av kols og alder, men allikevel kraftig og intens. Hun sitter i rullestol med et glass vin i hånden. Hun har en gulig storskjorte med grå blomster på seg med matchende grå bukser. Rommet er lyst og scenen er lett, nesten euforisk. Det er høsten 2017. Hun er i sitt nittifjerde år. Det tynne, florlette grå håret klemmes inn til hodet av slangene som over ørene fører oksygen til nesen hennes. Mors pupiller er små bak tunge lokk og store poser under øynene. Hun ser på meg med en alvorlig glede. Synet er skralt, men hodet holder heldigvis følge med alderen. Jeg ante ikke at jeg fikk være med på et øyeblikk der hun kan hende så innover i sin egen historie. Et øyeblikk der hun var tilbake som sykesøster ved de tyske lasarettene i Krachau i Polen og Vipiteno i Syd-Tirol det siste krigsåret. Kanskje et sjeldent øyeblikk med ro. Der soldatene sang og vinflasken gikk rundt. Hun fortalte aldri om sine opplevelser som frivillig i tysk røde kors tjeneste. Den ytre historien kom for en dag nærmest ved en tilfeldighet etter at hun forlot oss. Og dommen. Ett års fengsels for landssvik. "Es geht alles vorüber, es geht alles vorbei, nach jedem December kommt wieder ein Mai”...hun løfter glasset og sier skål!…så ler hun godt. Kanskje det var humoren som gjorde det mulig å holde ut? Og utholdenhet. Utholdenhet overvinner alle vanskeligheter - var min mors valgspråk. Eller som hun sa på sitt glimrende spansk: "La perseverancia supera todas las dificultades" "Kanskje me kan røpa at me på førehand var litt skeptiske; ei fortelling fritt for visuelle hjelpemiddel, kunne slikt fenge? "Frå første stund vart publikum gripne av Ivar Nygaard si forteljing. Det vart den kvelden der me kunne høyrt den berømte knappenåla. Ei fengslande historie, krydra med glimt av tidsrett musikk, formidla av ein forteljar som kunne trollbinde publikum. " Eldfinn Austigard Kultursjef Hjelmeland kommune


Live é herligt. Et alvorlig humorshow.
Alvorlig humor. Ajax gjenfortalt. Andreas Jacobsen, Ajax, viser oss at vanlige dager er magiske, fulle av mysterier, overraskelser og humor. Hans historier står fjellstøtt i kjærligheten til menneskene og byen. Pedersgadå i Stavanger er omdreiningspunkt, men humoren og temaene er universelle. Ajax skrev sine historier mens radio og kino dominerte og fjernsynet var i sin barndom. Den gammelmodige stemningen gjør dem ikke mindre aktuelle. Dagliglivet til "folkå i Pedersgadå" morer oss og får oss til å tenke. På samme måte som myter og eventyr har de verdi på tvers av tiden. Han går helt nær. Inn i kjelleren til Johanna og di. Vi setter oss i den slitte sofaen til Frk. Sørensen, under bildet av Jesus som går på Genesarets sjø. Søppelkassen i bakgården til Johanna og di finnes ikke lenger. Våre nedgravde søppelkontainere kan ikke brukes som scene for kåringen av Miss Pedersgadå. Dagens unger vil antagelig aldri kommet på ideen en gang. Mange har forlatt den jordnære egenproduserte leiken til fordel for en hektisk digital verden. Våre liv, omgivelser og teknologi har endret seg mye etter at Ajax la ned pennen. Men våre følelser, undring og drømmer er de samme. Andreas Jacobsen, Ajax, ble født i Vinkelgaten 16 i 1909. Han arbeidet seg opp i Det Stavangerske Dampskibsselskap. Fra bud til personalsjef. Andreas ville bli tegner, men det var vanskelig i trettiårene. To venner ba Andreas vise det han skrev og tegnet til Aftenbladet. Tekstene sto på trykk fra 1934 til i 1991. Ajax likte ikke støy generelt eller omkring sin egen person. Det fortelles at han sluttet i DSD etter førtiniogethalvt år for å unngå alt styret med et femtiårsjubileum. Mitt utvalg gjøres med hjertet og vil variere fra forestilling til forestilling. Forestillinger i november/desember blir en julespesial “De små armane”.

Den blå hesten
Det var en gang. Lenge før Tinder. En gang omkring 1850 at mine tippoldeforeldre på farssiden, Elen og Ole, møttes. I en verden uten radio og teve. Uten så altfor mange bøker eller aviser. Omkring 1850 var den danske bibelen og Missionstidende de mest spredte og leste publikasjonene. Altertavler samt ett og annet malt portrett samt et ytterst sjeldent fotografi var de bilder som menneskene omga seg med. Fela, fløyta, det fortalte ord, samt, og det må sies, spriten, var det man måtte greie seg med til underholdning og til å få fart på fantasien. I tiden før diverse medier tok kontrollen over vår fantasi fantes det en levende fortellertradisjon rundt bålet, ved ildstedet, i skinnet fra talglyset eller rett og slett i mørket. Så nå kan dere tenke dere tilbake i tiden, bli med i min fortellerbåt, til før det elektriske lyset, før skjermene, før teknologien og forestille dere to mennesker, Elen og Ole som ville finne ut om de passet sammen gjennom å teste hverandres fantasi.
Sild, Salighet og Zulu
Tobias og Guri Udland var blant de første nordmenn som dro ut for å omvende Zulu folket helt syd i Afrika. I 2019 besøkte jeg graven deres i Umpumulo. Jeg deres reise. 60 minutter som passer best for ungdom og voksne


Jeg forteller gjerne på alle slags plasser. I alle slags rom og til alle slags mennesker i alle aldre. Det er ikke behov for scene eller teknisk utstyr utover evt. trådløs myggmikrofon. I litt større rom kan det være bra med litt forsterkning av stemmen. Har dere ikke utstyr så tar jeg med mitt eget.


