Det Bestormede hjertet

 
Tre fortellinger om Tobias og Guri

Kan det være spennende å “møte" de første norske misjonærene som dro til Sør-Afrika for å frelse zuluene for så lenge siden? Jeg håper det. Jeg håper at mine fortellinger kan gjenskape noe av magien, energien og fantasien misjonærene skapte hos unge og gamle før i tiden. Den gang et brev kunne reise måneder rundt jorden på langs før det nådde nysgjerrige og forventningsfulle hender og øyne.


Gjennom tre timelange fortellinger, “Sild og salighet”, “Lys og mørke” og “Brudebåten”, forsøker jeg å få et glimt av Tobias og Guri Udlands reise for 150 år siden. Fra ungdom i Norge til død i Sør-Afrika. Det så lenge siden at det er vanskelig å forestille seg deres liv. Men på mange områder, overraskende mange, kan vi kjenne oss igjen. Kanskje særlig når hjertet fylles med det som knapt kan beskrives med ord. En av misjonærene skriver til Norsk Missonstidende:


"Som Solen dalede, belyste den endu som Afskeds-Hilsen vort kjære Norges Bjergtoppe,og da det mørknede uden om os, vilde det ogsaa i vort indre have været sort Nat, om ikke hiint Lys fra Naadens himmel havde kastet sine oplivende, vederkvægende og beroligende Straaler ind i det vedmodsfuldt stemte, af mange før ukjente Følelser bestormede hjerte."


På tredje benk i bedehuset frøs de på ryggen av fremmede skikker. De gråt og bekymret seg for sykdom og alt for tidlig død langt hjemmefra. De gledet seg over framgang. Den fattige og nybakte nasjonen Norge kunne ikke holde seg med oppdagere og eventyrere som David Livingstone. Men vi hadde våre misjonærer. Misjonærenes brev brakte verden inn i bedehus, kirker og hjem over hele landet. En misjonær på hjemmebesøk gav eksotiske glimt med bilder og foredrag til et nysgjerrig og fulltallig publikum som ikke bare var bedehusgjengere.


Men noen må alltid gå først og rydde grunnen. Noen må sette opp husene og gjøre alle feilene. Noen fikk oppleve gleden ved å være først.  Tobias og Guri var blant disse.


Det handler om kjærlighet, plikt og offer. Det blir magiske zuluhistorier. Historier om slit, død og om glede. Pionermisjonærene levde rett og slett sterkt. Deres styrke har motivert meg til å fortelle historiene. Historier jeg for mitt indre øye ser folde seg ut bak brevenes nøkterne ord. Historier om mitt eget, Tobias og Guris … af mange før ukjente Følelser bestormede hjerte.


Hva er fortelling?

Fortelling er ikke faktaforedrag. Fortelling forholder seg til foredraget som romanen til dokumentaren. Fortelling er planlagt improvisasjon. Som historieforteller forsøker jeg å forestille meg, og formidle, hva mine helter kan ha følt og tenkt. Publikum gjør seg selvsagt sine egne tanker. De tre historiene er også en fortellerens egen identitet og bakgrunn, som menneske og som kunstner.


Mine historier er ikke vekkelser eller prekener. De er kunstneriske dypdykk i en sentral del av vår felles kulturhistorie. Misjonen har hatt stor innflytelse på både det kulturelle og politiske Norge i de to hundre årene vi har vært selvstendige. Misjonen har påvirket vårt syn på verden og på oss selv. Uavhengig av religiøs overbevisning.  Fortellingene er en blanding av faktiske hendelser, mine egne tolkninger og tradisjonelle historier.....og jeg lærer stadig noe nytt. Historiene er stadig i utvikling slik at hver forestilling er unik.


Mer om fortellingene:

Midt på 1800-tallet ba Misjonsbestyrelsen i Stavanger om at de utsendt pionermisjonærene ble mer konkrete og fortellende om sitt dagligliv i sine brev hjem. «Norsk Missionstidende» var på kort tid blitt Norges største publikasjon. Lest i store og små misjonsforeninger og utallige hjem landet over. Bladet var nordmenns kikkert ut i den store verden. «Missionstidende» skulle informere, men først og fremst begeistre og rekruttere til misjonssaken. Derfor måtte det annen lut til enn tørre fakta. Fattige Norge kunne ikke konkurrere med de store kolonimaktene om å legge under seg nytt land. Men vi hadde misjonærene. De ble våre Livingstones. Misjonærenes egne ord er hovedkilde og inspirasjon til mine historier.


Fortellingene er uavhengige selv om de  henger sammen. De kan mikses, strekkes eller forkortes for å tilpasses lytteren, plassen og anledningen.


Om fortelleren

I snart 30 år har Ivar Nygaard vært offentlig og privat kulturarbeider. Han har bakgrunn som kunsthistoriker, kultursjef og museumsbestyrer, som samfunnsøkonom og IT-mann. Historie er et helt sentralt ord for Ivar Nygaard. Historie er fortid som blir til nåtid. Historien skaper livet vårt og den verdenen vi lever i. Historie er fortelling. Historier kan romme alt i dette livet, hele denne verdenen. Fra han var guttunge har han slukt bøker om historie, gjerne med et eget blikk for det maritime. Med sin store formidlingsglede er den nysgjerrige og kunnskapsrike fortelleren en mann  å lytte til og kose seg med, gruble litt rundt, kanskje humre litt av og undres litt over. En forestilling med Ivar Nygaard er ulikt det meste, med sine små historier i lange linjer, sine mange detaljer på et bredt lerret, sine kreative krumspring og sitt spennende persongalleri